Den du skylder penger (kreditor) eller inkassobyrået kan ikke gi deg dårligere vilkår enn det som står i loven.
Det finnes klare regler for hvordan kreditor/inkassobyrå kan beregne kostnadene for purringer, inkassovarsel og betalingsoppfordringer. Bryter de god inkassoskikk, skal du for eksempel ikke betale inkassogebyr.
Mener du at du ikke skal betale inkassokravet, må du si ifra til kreditor/ inkassobyrå med en gang. Dokumentér at du har sagt fra.
Lar du bare være å betale, kan du bli registrert med betalingsanmerkning. Det kan føre til at du ikke får lån eller forsikring senere.
Klagenemnda for inkassotjenester kan behandle saken din, dersom du og kreditor/inkassoselskap ikke har blitt enige.
Mener du at du ikke skylder de pengene du blir krevd for, eller at du skylder et mindre beløp, bør du straks si fra til kreditor og inkassator. Sørg for at du kan dokumentere at du har sagt fra, enten ved å ta kopi av brev, eller ved å notere tidspunktet du sa fra og hvem du snakket med. Er det rimelig tvil om du skylder beløpet, skal du ikke betale inkassokostnader.
Dårlig inkassoskikk
Forbrukerrådet lister opp eksempler på dårlig inkassoskikk. Det er blant annet når kreditoren/inkassobyrået:
-
kommer med villedende uttalelser om det som har skjedd og de regler som gjelder,
-
kommer med trussel om å anmelde eller gjøre saken kjent for arbeidsgiver, politi eller andre,
-
krever inn på en oppsiktsvekkende måte, for eksempel med konvolutter påstemplet ”advarsel”, ”inkasso” eller ”siste frist”,
-
oppsøker deg personlig på en krenkende måte, for eksempel på jobben,
-
driver telefon-inkasso i helger og om natta,
-
inndriver krav som du har berettigede innsigelser mot (for eksempel at kravet er grunnløst eller du har reklamert på en vare),
-
avviser uten grunn en fornuftig nedbetalingsplan,
-
registrerer en betalingsanmerkning, selv om du har meldt fra at dere er uenige om kravet, eller
-
gir uriktige eller usaklige opplysninger om registrering av betalingsanmerkning eller følgene av dette.
